Mange ledere tror fortsatt at psykologisk trygghet er noe mykt. Noe som handler om hygge, trivsel og å være snill med hverandre. Men i moderne prestasjonsmiljøer - enten det er idrett eller næringsliv - er psykologisk trygghet en hard konkurransefaktor.
Psykologisk trygghet er nemlig selve fundamentet for høy ytelse, rask læring og kvalitetsleveranser også under press. For hva skjer i team uten trygghet? Folk holder tilbake. De sier ikke fra når noe skurrer. De våger ikke å utfordre, stille spørsmål eller foreslå bedre løsninger. Risiko overses. Feil gjentas. Tempoet faller, og kvaliteten følger etter.
Når vi jobber med psykologisk trygghet i idrett og spesielt i landslag har vi som regel liten tid på oss. Det er krevende, men gjør oss også veldig bevisste på å prioritere det vi vet gir effekt.
Foto: Svein Strømberg
Her er noen tips til hvordan du kan bygge psykologisk trygghet i en gruppe:
1. Vær tydelig på forventninger og mål
Det skaper forutsigbarhet og rammer alle kan, og må, forholde seg til. Det kan også være fint å avklare hva det ikke er viktig å prioritere akkurat nå.
2. Etabler korte lærings-sykluser
I idretten blir vi drillet til å evaluere oss selv ofte og opplært til å elske feedback. Da presterer vi alltid litt bedre neste gang vi skal ut i konkurranse. Hyppige debriefer med konkret feedback og hva vi kan skru på til neste gang bruker dere 3-5 minutter på. Det gjør dere tryggere (og dermed mer effektive) på hva dere skal gjøre neste gang.
3. Normaliser press
Det er helt vanlig å kjenne på, og det er lov! Det som er viktig, er å adressere det, bruke folkene rundt deg og å fokusere på det du og teamet kan gjøre noe med. Da sikrer dere å holde tempo oppe og redusere feilmarginer. Og på sikt kjenne på at press egentlig er litt gøy.
Trygghet handler derfor ikke om å beskytte folk fra press, men om å gi dem kapasitet til å håndtere det.
I praksis betyr det:
- at ansatte tør å si fra når noe er uklart
- at risiko fanges opp tidlig
- at feil brukes som læringsdata, ikke årsak til skyld
- at konflikter adresseres i tide
Foto: Svein Strømberg
Dette er kritiske elementer i en prestasjonskultur — uavhengig av om det er team som skal prestere på en idrettsarena eller i næringslivet. Det er de små justeringene som skaper trygghet i relasjonene og deretter de store resultatene.
Psykologisk trygghet er altså ikke “snill ledelse”. Det er smart ledelse. Det er ikke en myk verdi. Det er en strategisk ingrediens i enhver organisasjon som skal levere resultater i høyt tempo og under press.
Når ledere forstår dette, skjer det noe interessant. Trygghet blir ikke et mål i seg selv, men et verktøy for å frigjøre energi, kreativitet og handlekraft. Og det er akkurat da prestasjonene kommer. Rått, tydelig og målrettet, og med en god porsjon glede på kjøpet.
