Aktuelt

LOJALITET PÅ GODT OG VONDT

Skrevet av Svein Hjorthaug | 25.nov.2025 23:14:03

"Vi trenger lojale medarbeidere." Setningen gjentas i styrerom, ledermøter og i strategidokumenter. Men hva mener vi egentlig når vi snakker om lojalitet? Og hva skjer når begrepet misbrukes?

 

Hva er lojalitet?

Lojalitet kommer fra latin legalis – «i tråd med loven». Opprinnelig handlet det om lovlydighet. I dag betyr lojalitet noe helt annet: Et relasjonelt bånd basert på støtte, tillit og tilhørighet. Problemet er at denne relasjonelle betydningen ofte blandes sammen med plikt. 

Plikt er knyttet til rolle og kontrakt. Lojalitet er knyttet til mennesker og verdier. Når ledere og organisasjoner ikke skiller mellom disse, skapes en uklar forventning: Du skal følge reglene fordi du må – og du skal være enig fordi du vil. Det siste kan ikke kommanderes frem. 

 

Tre typer lojalitet

I organisasjonspsykologien skiller vi mellom tre typer lojalitet:

  1. Affektiv (jeg vil være her)
  2. Normativ (jeg bør være her)
  3. Kalkulert (jeg må være her)
    (Meyer, J.P., & Allen, N.J. (1991))
Det er bare den første som bygger robuste team. De to andre skaper press og stillhet, ikke engasjement. 

Likevel brukes lojalitet i norsk arbeidsliv ofte som et styringsverktøy, særlig i møte med uenighet eller kritikk. «Dette må du være lojal mot» kan fort oversettes til «ikke si fra». Dermed blir lojalitet en forventning om taushet, ikke et uttrykk for tillit. 

 

 

Hvordan ser sunn lojalitet ut?

En toppleder jeg kjenner godt og har jobbet med i mange år sa det slik: «Jeg forventer lojalitet, og lojalitet betyr å si i fra». Å si i fra handler altså ikke først og fremst å benytte seg av Varslingsinstituttet, selv om det både kan være viktig å nødvendig. Nei, det denne lederen mente med "å si i fra" var å være åpen og direkte. Å spille både sjefen og kollegaer gode ved å være ærlig.

Her ligger koblingen til psykologisk trygghet. Sunn lojalitet styrker tryggheten fordi den bygger på gjensidig støtte og ærlige tilbakemeldinger. Usunn lojalitet undergraver tryggheten fordi den skaper frykt for å virke illojal dersom man stiller spørsmål eller utfordrer beslutninger. 

 


Ærlighet, ansvar og tillit

Den sterkeste formen for lojalitet er ikke blind etterlevelse, men «støttende ærlighet»: å bry seg nok om fellesskapet til å si fra, selv når det er ubehagelig. Å være lojal mot oppdraget og verdiene – ikke bare mot personen som leder. 

Ledere har et særlig ansvar. De må tydeliggjøre at lojalitet ikke betyr stillhet, men åpenhet. At plikt handler om ansvar, mens lojalitet handler om tillit. Og at uenighet ikke er et tegn på illojalitet, men på engasjement. 

 

I en tid der organisasjoner søker både tempo og trygghet, trenger vi mindre snakk om blind lojalitet- og mer om modig, verdibasert samhandling. Lojalitet er en kraft, ikke en kontrollmekanisme. Men bare når vi bruker den riktig.